Wikipedia
Substantiv
hakke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Redskap som brukes til å hakke i jord med.
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Entall ...
| Bøyning (regelrett) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
| ei hakke |
hakka |
hakker |
hakkene |
(bokmål/nynorsk) |
| hakke |
hakken |
hakker |
hakkene |
(bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk
Verb
hakke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Støte mot flate gjentatte ganger, ofte med hakke.
- dele i småbiter
- plage, mobbe
- Han hakker på meg hele tiden!
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å hakke, hakka |
hakkar |
hakka |
har hakka |
hakk, hakke, hakka |
hakkande |
hakkast |
(nynorsk)
|
| å hakke |
hakker |
hakka |
har hakka |
hakk |
hakkende |
hakkes |
(bokmål)
|
| å hakke |
hakker |
hakket |
har hakket |
hakk |
hakkende |
hakkes |
(bokmål/riksmål) |
Lukk
Sammentrekning
hakke (dialekt)
- (Sørlandet)
- (Østlandet) Sammentrekning av har ikke