mor

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

mor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. opphav
    Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!

Andre former

(eldre) moder

Etymologi

Fra norrønt móðir

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

Avledede termer

Se også

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn), Entall ...

Oversettelser

Substantiv

mor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet) maurer, neger
  2. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

Etymologi

Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Referanser



Remove ads

Usbekisk

Substantiv

mor

  1. (dialektalt) slange

Etymologi

Fra persisk مار (mâr)

Grammatikk

Mer informasjon entall, flertall ...

Synonymer

Uttale

IPA: [mɒr]

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads