far

Se også: Far og får

Norsk

Substantiv

far m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (familie) mann som har barn

   Jeg må spørre far min om lov.

2. opphavsmann til noe

   Gregor Mendel regnes som genetikkens far.

   Den som fisen først blir var, det er fisens rette far

3. forfader

Andre former

fader

Etymologi

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

IPA: [faːr]

IPA: [ˈfe:drə], (bokmål/riksmål), [ˈfe:drar], (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein far	faren	fedrar	fedrane	(nynorsk)
en far	faren	fedre	fedrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• pappa

Oversettelser

mann som har barn

afrikaans: vader af(af) dansk: far da(da) c, fader da(da) c engelsk: father en(en) c esperanto: patro eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: père fr(fr) m gresk: πατέρας el(el) (patéras) m interlingua: patre ia(ia)

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: vader nl(nl) m nordsamisk: áhčči se(se) portugisisk: pai pt(pt) m, papai pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: padre es(es) m svensk: far sv(sv) c, fader sv(sv) c tysk: Vater de(de) m

Opphavsmannen til noe

dansk: far da(da) c, fader da(da) c engelsk: father en(en) c fransk: père fr(fr) m

spansk: padre es(es) m

forfader

afrikaans: vader af(af) m

spansk: padre es(es) m fransk: pères fr(fr) (plural)

Se også

• mor

Substantiv

far n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sted hvor mange ferdes, tråkk, dyretråkk
2. løp, lei

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
far	faret	far	farene	(bokmål/riksmål)
far	faret	far	fara	(bokmål)
eit far	faret	far	fara	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

far (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av fare

---

Dansk

Substantiv

far c

1. (familie) far

Etymologi

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).

Synonymer

• fader

---

Engelsk

Adverb

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

1. langt; langt borte
2. mye mer
3. avgjort

Adjektiv

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

1. fjern; langt borte
2. vanskelig

---

Svensk

Substantiv

far c

1. (familie) far, kortform av fader

Uttale

Lyd (Sverige, Gotland)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).