natt

Norsk

Substantiv

natt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Den tiden av døgnet det er mørkt, mellom kveld og morgen.

   Om vinteren er natta lang.

   • Når nettene blir lange og kulda setter inn da sier vesle musemor til ungeflokken sin: «Hvis ingen går i fella, men passer seg for den skal allesammen snart få feire jul igjen!» 
     – «Musevisa», Alf Prøysen, 1946

Etymologi

Fra norrønt nátt eller nótt

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en natt	natten	netter	nettene	(bokmål/riksmål)
ei natt	natta	netter	nettene	(bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym

• dag

Faste uttrykk

• forskjellige som dag og natt

Oversettelser

Mørk del av døgnet

afrikaans: nag af(af) dansk: nat da(da) c engelsk: night en(en) esperanto: nokto eo(eo) fransk: nuit fr(fr) interlingua: nocte ia(ia)

nederlandsk: nacht nl(nl) polsk: noc pl(pl) russisk: ночь ru(ru) spansk: noche es(es) f svensk: natt sv(sv) c tysk: Nacht de(de) f

---

Svensk

Substantiv

natt c

1. natt