ting
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv 1
ting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- vanlig fyllord for ubestemt gjenstand, sak, greie
- opplegg, det som gjelder eller anbefales
- Hjelp deg selv, er tingen!
Det har jeg av fuglen lært.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Hjelp deg selv, er tingen!
Uttale
Grammatikk
Synonymer
Oversettelser
Substantiv 2
ting n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
- stedet man brukte å gjøre dette på
Uttale
Grammatikk
Oversettelser
Verb
ting
- bøyningsform av tinge
Remove ads
Dansk
Substantiv
ting c
- ting (alle betydninger)
Uttale
Svensk
Substantiv
ting c
- ting (alle betydninger)
Uttale
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads