plikt

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål/riksmål: plikt – leksikonoppføring

Wikipedia

plikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. noe man må / bør gjøre av sosiale, juridiske eller moralske grunner

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

• skyldighet (bokmål/riksmål) / skyldnad

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Beslektede termer

• plikte
• forplikte
• forpliktelse (bokmål/riksmål)
• forplikting (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei plikt	plikta	plikter	pliktene	(bokmål/nynorsk)
en plikt	plikten	plikter	pliktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: pligt da(da) c engelsk: duty en(en), obligation en(en)

svensk: plikt sv(sv) c tysk: Pflicht de(de) f

Substantiv 2

Wikipedia på nynorsk  har en artikkel om:

Plikt

Wikipedia ⁿⁿ

plikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

• tilje, tile

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein plikt	plikten	pliktar	pliktane	(nynorsk)
en plikt	plikten	plikter	pliktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Referanser

«plikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka. plikt i nettutgaven av Store norske leksikon. plikt i Riksmålsordlisten fra Riksmålsforbundet.