skyldighet

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

skyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
  2. (tellelig) plikt

Etymologi

Fra skyldig + -het.

Synonymer

(egenskap) skyld

Antonym

(egenskap) uskyld, uskyldighet

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn), Entall ...

Oversettelser

Referanser



Remove ads

Svensk

Substantiv

skyldighet c

  1. plikt

Referanser

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads