regel

Norsk

Substantiv

regel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Bestemmelse for noe, hvordan noe gjøres.
2. Hvordan noe vanligvis gjøres.

Etymologi

Gjennom tysk fra latin regula («linjal, rettesnor»). Se også regle.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein regel	regelen	reglar	reglane	(nynorsk)
regel	regelen	regler	reglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• lov, bestemmelse

Faste uttrykk

• som regel

Beslektede termer

• regulere, regulering

Avledede termer

• hovedregel
• spilleregel
• regelverk

Oversettelser

Bestemmelse for noe

dansk: regel da(da) c engelsk: rule en(en) esperanto: regulo eo(eo)

svensk: regel sv(sv) c

Hvordan noe vanligvis gjøres

---

Dansk

Substantiv

regel c

1. regel

---

Nederlandsk

Substantiv

regel m (flertall regels; diminutiv regeltje)

1. linje (i en tekst eller et dikt)
2. regel (som man må gjøre)

Svensk

Substantiv

regel c

1. regel