ringen

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: Ringen

Norsk

Substantiv

ringen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av ring



Tysk

Verb

ringen (sterkt, tredjeperson entall presens ringt, fortid rang, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gerungen)

  1. (sport) bryte
  2. kjempe, strides

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads