bryte

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Verb

bryte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele et sammenhengende, stivt materiale
  2. få noe til å briste
    Han brøt greina tvers av.
  3. skade et bein i kroppen
    Han brøt armen.
  4. fjerne eller overvinne en hindring
    Jeg bryter forseglingen.
    Du har brutt loven.
  5. avslutte en tilstand
    Jenta brøyt forlovelsen.
  6. (sport) drive med bryting
  7. (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven

Etymologi

Av norrønt brjóta.

Uttale

IPA: [bry:`tə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

brekke, knekke
(avslutte en tilstand) avslutte, terminere

Avledede termer

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (sterk), Infinitiv ...

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads