rot
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
rot m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
- (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
- (matematikk) løsning på en ligning
- (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
- Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.
Etymologi
Fra norrønt rót.
Uttale
Grammatikk
Oversettelser
Substantiv 2
rot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Generell uorden, at noe er uten system.
Etymologi
Av rote.
Uttale
Grammatikk
Beslektede termer
Oversettelser
Uorden
Remove ads
Engelsk
Substantiv
rot (tellelig og utellelig; flertall rots)
- råte
Uttale
Verb
rot (tredje person entall presens rots, presens partisipp rotting, preteritum og perfektum partisipp rotted)
Beslektede termer
- rotten
Remove ads
Tysk
Adjektiv
rot (komparativ röter, superlativ am rötesten) rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)
- (farge) som har rød farge
- Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.
- relatert til sosialisme/kommunisme; rød
- Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)
Uttale
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads