samling

Norsk

Substantiv

samling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å samle, hente inn noe eller forene

   Kunnskapen om samlingen av Norge har i stor grad vært preget av fremstillingen i Heimskringla.

2. det å samles; tilfelle av at flere mennesker har kommet sammen for noe
3. kolleksjon, gjenstander eller lignende man har samlet, eller som kommer i et samlet format

   Kielland debuterte i 1879 med Novelletter, ei samling av korte noveller.

Etymologi

samle + -ing

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en samling	samlingen	samlinger	samlingene	(bokmål/riksmål)
samling	samlinga	samlinger	samlingene	(bokmål/riksmål)
ei samling	samlinga	samlingar	samlingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

det å samle, hente inn noe

dansk: samling da(da) c engelsk: collection en(en)

svensk: samling sv(sv) c spansk: colección es(es)

det å samles, komme sammen for noe

dansk: samling da(da) c engelsk: gathering en(en)

svensk: samling sv(sv) c spansk: reunión es(es)

kolleksjon

dansk: samling da(da) c engelsk: collection en(en)

svensk: samling sv(sv) c spansk: colección es(es)

Dansk

Substantiv

samling c

1. samling

Svensk

Substantiv

samling c

1. samling