sol
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol ☉.
- (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
- Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
jeg vil endnu engang se Solen rinde,– Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
- Det er sol i dag.
- Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
Etymologi
Grammatikk
Synonymer
Beslektede termer
- sole seg
Avledede termer
- solkrem
- solstol
- solseng
- soloppgang
- solnedgang
- solsystem
Oversettelser
stjerne som er senter i vårt eller et hvilket som helst solsystem
Verb
sol (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av sole
Referanser
- «sol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sol» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Dansk
Substantiv
sol c
Interlingua
Substantiv
sol
Adjektiv
sol
Katalansk
Substantiv
sol m
Kurdisk
Substantiv
sol
Litauisk
Substantiv
sol m
Portugisisk
Substantiv
sol m (flertall sols)
Slovensk
Substantiv
sol
Grammatikk
Uttale
- IPA: [soːw]
Beslektede termer
soliti, solnica
Spansk
Substantiv
sol m (flertall soles)
Avledede termer
- solar
- soleado
Svensk
Substantiv
sol c
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads