son

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

son m (nynorsk)

  1. (familie) mannlig avkom

Andre former

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

Antonymer

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (uregelrett, hankjønn), Entall ...

Omsetjingar

Referanser



Remove ads

Afrikaans

Substantiv

son

  1. sol



Engelsk

Substantiv

son (flertall: sons)



Fransk

Uttale

IPA: /sɔ̃/
SAMPA: /sO~/

Pronomen

son m

  1. eiendomspronomen, tredje person entall, hannkjønn: sin

Substantiv

son m (flertall sons)

  1. lyd

Homonymer



Svensk

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv

son

  1. sønn



Usbekisk

Substantiv

son

  1. tall

Grammatikk

Mer informasjon entall, flertall ...

Uttale

IPA: [sɒn]

Beslektede termer

sonli, sonsiz

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads