spiller

Norsk

Substantiv

spiller m (bokmål), c (riksmål)

1. person som deltar i et spill

Andre former

• spelar (nynorsk)
• speller (bokmål)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
spiller	spilleren	spillere	spillerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: spiller da(da) c engelsk: player en(en) fransk: joueur fr(fr) m, joueuse fr(fr) f

polsk: gracz pl(pl) m svensk: spelare sv(sv) c tysk: Spieler de(de) m, Spielerin de(de) f

Verb

spiller (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av spille