stad

Norsk

Substantiv

stad m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stor eller viktig by

   Jeg bodde i en stor stad.

Bruksmerknader

Mest brukt i sammensetninger på bokmål.

Etymologi

Av norrønt staðr.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stad	staden	stader	stadene	(nynorsk)
en stad	staden	steder	stedene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

by, storby, metropol

Beslektede termer

• sted

Sammensetninger

• hovedstad, hovudstad
• kjøpstad
• fødestad
• heimstad, bustad

Oversettelser

by — se by

Substantiv 2

stad m (nynorsk)

1. avgrensa område, plass

   Eg kjem frå ein liten stad.

2. punkt i rommet, lokalisering

   Kan ikkje du gå ein annan stad? stad.

3. stilling eller situasjon

   Du kan vere glad du ikkje er i min stad.

Etymologi

Av norrønt staðr.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stad	stadmen	stadmar	stadmane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• plass

Avledede termer

• stadfeste

Referanser

• «stad» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «stad» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Nederlandsk

Substantiv

stad m og f (flertall steden; diminutiv stadje; diminutiv flertall stadjes)

1. by

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

---

Svensk

Substantiv

stad c

1. by