stavelse

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: stavelse og Wikipedia på nynorsk: stavelse – leksikonoppføringer

stavelse m (bokmål), c (riksmål)

1. (lingvistikk) en del av et ord som gjerne oppfattes som én lyd, selv om den oftest består av flere: en vokal eller diftong og en eller flere konsonant(er)

   Ordet le har én stavelse, hale har to.

Andre former

staving

Etymologi

stave + -else

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
stavelse	stavelsen	stavelser	stavelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: syllable en(en)

svensk: stavelse sv(sv) c tysk: Silbe de(de) f