teip

Norsk

Substantiv

teip m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Stykke plastikkbånd med lim på ene eller begge sidene; brukes for å feste noe til noe annet ved dette limet.

Andre former

• tape

Etymologi

Fra engelsk tape («bånd»)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein teip	teipen	teipar	teipane	(nynorsk)
en teip	teipen	teiper	teipene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• limbånd

Beslektede termer

• teipe, tape

Oversettelser

bånd med lim på

engelsk: tape en(en)

svensk: tejp sv(sv) c, tape sv(sv) c