tiss

Norsk

Substantiv

tiss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret

   Det var tiss i bleia.

Etymologi

Av tisse eller eufemiseing av piss.

Synonymer

piss, urin, mig

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) tiss	tisset	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

urin

dansk: tis da(da) n engelsk: wee-wee en(en)

tysk: Pipi de(de) n

Substantiv

tiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (barnespråk) penis

   Han har hår på tissen.

Etymologi

Av tisse.

Synonymer

penis, pikk, kukk

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tiss	tissen	tissar	tissane	(nynorsk)
en tiss	tissen	tisser	tissene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

penis

engelsk: wee-wee en(en)