mig

Norsk

Substantiv

mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.

   Det var mig i bleia.

Etymologi

Av mige.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) mig	miget	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• piss
• tiss
• urin

Oversettinger

urin — se urin

Pronomen

1. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Etymologi

Av dansk mig.

Dansk

Pronomen

mig

1. meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Se også

• Tillegg:Pronomen i dansk

Svensk

Pronomen

mig

1. meg; objektiv og refleksiv form av jag

Se også

• Tillegg:Pronomen i svensk

Islandsk

Pronomen

mig

1. meg; akkusativ av ég

Se også

• Tillegg:Pronomen i islandsk