tun

Se også: Tun

Norsk

Substantiv

tun n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder

   På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tun	tunet	tun	tunene	(bokmål/riksmål)
tun	tunet	tun	tuna	(bokmål)
eit tun	tunet	tun	tuna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• gårdstun
• gårdsplass

Oversettelser

Oversettelser

tysk: Hof de(de) m

---

Dansk

Substantiv

tun c

1. tunfisk

Synonymer

• tunfisk

---

Tysk

Verb

tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)

1. gjøre

   Ich habe heute viel zu tun. – Jeg har mye å gjøre i dag.

Beslektede termer

• Tun

---

Usbekisk

Substantiv

tun

1. natt

Etymologi

Fra urtyrkisk *tün

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	tun	tunlar
genitiv	tunning	tunlarning
dativ	tunga	tunlarga
akkusativ	tunni	tunlarni
lokativ	tunda	tunlarda
ablativ	tundan	tunlardan

Uttale

IPA: [tun]

Beslektede termer

tunamoq, tungi