urett

Norsk

Substantiv

urett (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det som ikke er riktig, handling som strider mot det som anses som moralsk rett.
   • Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
     og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
     Du må ikke tåle så inderlig vel
     den urett som ikke rammer dig selv!
     Jeg roper med siste pust av min stemme:
     Du har ikke lov til å gå der og glemme! 
     – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

Etymologi

u- + rett

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) urett	uretten	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)