Østersjøfinske språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Østersjøfinske språk, også kalt balto-finske språk, er en gruppe finsk-ugriske språk som blir talt i området omkring Østersjøen og i Russland. Finsk og estisk er offisielle språk i nasjonalstatene Finland og Estland, i nordisk råd og i den europeiske union.[1]
Østersjøfinske språk | |||
---|---|---|---|
Brukt i | Finland Estland Norge Sverige Latvia Russland | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Østersjøfinsk | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Finsk Kvensk Meänkieli Karelsk Vepsisk Ingrisk Bjarmisk † (siden ca 1400) Estisk Sørestisk Votisk Livisk † (siden 2013) Ludisk | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Finland (finsk) Estland (estisk) EU (finsk og estisk) Nordisk råd (finsk) | ||
Glottolog | finn1317 | ||
Portal: Språk | |||
Livisk er et utdødd minoritetsspråk i Latvia. De øvrige språkene har en mer marginal utbredelse, og er eller har vært minoritetsspråk i Norge, Sverige og Russland.[1]
Østersjøfinske språk deles i en nordlig, en sørlig og en østlig undergruppe. Den nordlige undergruppen omfatter bjarmisk, finsk, meänkieli, kvensk, ingrisk, karelsk, ludisk og vepsisk. Den sørlige undergruppen omfatter votisk, estisk, sørestisk og livisk.[1]. Østersjøfinsk utgjør sammen med de samiske språkene og de mordvinske språkene moksja og erzja (og nå utdødde merja, muroma og mesjera) den vestlige delen av den uralske språkfamilien.
Østersjøfinske språk har sin opprinnelse i urfinsk, som en gang ble snakket på begge sider av Finskebukta. Oppdelingen i flere språk begynte omkring 600-650 f.Kr. da sørestisk skilte seg ut fra urfinsk, først som en dialekt av urfinsk og senere som et eget språk.