Mer information Konjugation för altern Hjälpverb: sein, Infinitiv ...
Konjugation för altern
Hjälpverb: sein |
| Infinitiv |
altern |
| Presensparticip |
ernd |
| Perfektparticip |
gealtert |
| Indikativ |
1:a pers. |
2:a pers. |
3:e pers. |
| Presens |
Singular |
ich alter, altre, altere |
du alterst |
er, sie, es altert |
| Plural |
wir altern |
ihr altert |
sie altern |
| Preteritum |
Singular |
ich alterte |
du altertest |
er, sie, es alterte |
| Plural |
wir alterten |
ihr altertet |
sie alterten |
| Imperativ |
|
|
|
| Singular |
- |
altre, alter, altere ! |
- |
| Plural |
- |
altert ! |
altern Sie ! |
| Konjunktiv I |
|
|
|
| Presens |
Singular |
ich altere |
du alterest |
er, sie, es altere |
| Plural |
wir altern |
ihr alteret |
sie altern |
| Konjunktiv II |
|
|
|
| Preteritum |
Singular |
ich alterte |
du altertest |
er, sie, es alterte |
| Plural |
wir alterten |
ihr altertet |
sie alterten |
Stäng