Det hebraiske alfabetet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det hebraiske alfabetet (hebraisk: אָלֶף־בֵּית עִבְרִי, Alefbet ivri),[1] kjent på forskjellige måter av lærde som Ktav Ashuri, «jødisk skrift», «kvadratisk skrift» og «blokkskrift», er en form av den semittiske skriften og brukes i dag av dem som snakker språkene hebraisk, jødisk-arameisk, jødearabisk, djudíospanjol (ladino), jiddisch med flere. Skriften leses fra høyre mot venstre. Det en abjad-skrift,[2] det vil si en konsonantskrift, et skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og hvor vokalene fremgår av sammenhengen. Skriften benyttes for å skrive hebraiske, men også andre jødiske språk, spesielt jiddisk, jødespansk (ladino), jødisk-arabisk og jødisk-persisk . I moderne hebraisk blir vokaler i økende grad introdusert. Det brukes også uformelt i Israel for å skrive levantinsk arabisk, spesielt blant drusere.[3][4][5] Det er en avlegger av det keiserlige arameiske alfabetet, som blomstret under det akamenidiske riket og som selv stammer fra det fønikiske alfabetet.
Det hebraiske alfabetet | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Det hebraiske alfabetet | |||||||||||||
א | ב | ג | ד | ה | ו | ז | |||||||
ח | ט | י | כ | ל | מ | נ | |||||||
ס | ע | פ | צ | ק | ר | ש | |||||||
ת | |||||||||||||
Form i slutten av ord | |||||||||||||
ך | ם | ן | ף | ץ |