grunnstoff med kjemisk symbol Hg og atomnummer 80 From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvikksølv eller kvikksylv er eit metallisk grunnstoff med atomsymbol Hg og atomnummer 80. Det er eit transisjonsmetall i gruppe 12 i d-blokka i periodesystemet. Kvikksølv er det einaste metallet og det eine av to grunnstoff som er flytande ved romtemperatur (det andre er brom).
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Kvikksølv/kvikksylv, Hg, 80 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Transisjonsmetall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 12, 6, d | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | væske ved STP: 13 579 kg/m3 fast ved −39 °C: 15 600 kg/m3, fast ved −39 °C: 1,5 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvkvitt, flytande | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 200,59 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 150 (171) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 149 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 116 pm (ladning: +2) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 155 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d106s2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +1, +2 (svak base) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Rombisk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Væske | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 234,32 K (−38,83°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 629,88 K (356,73°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 14,09 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 59,229 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 2,295 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | (?) Pa ved K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 1407 m/s ved 20 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 2,00 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 140 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 1,04 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 8,34 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 1007 kJ/mol 1810 kJ/mol 3300 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Kvikksølvdamp og sambindingar av kvikksølv, særleg dei organiske, er giftige. Kvikksølvforureining av fisk etter langvarige industriutslepp førte til store problem med misdanning av barn i Minamata. Uorganiske kvikksølvsambindingar er tungtløyselege og derfor mindre farlege.
Kvikksølv er mellom anna brukt i nokre termometer.
Amalgam er legeringar som inneheld kvikksølv.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.