Alpheratz
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alfa Andromedae (Alfa And, α And, α Andromedae), som har det tradisjonelle namnet Alpheratz (eller Alpherat) og Sirrah (eller Sirah), er den mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Andromeda. Ho ligg like nordaust for stjernebiletet Pegasus og er den nordaustlege stjerna i den store firkanten i Pegasus. Ptolemaios rekna Alfa Andromedae som ein del av Pegasus, og Bayer rekna stjerna som ein del av begge stjernebilete: Alfa Andromedae (α And) og Delta Pegasi (δ Peg). Når grensene til dei moderne stjernebileta vart fastsett i 1930, vart den siste nemninga droppa.[8]
 | ||
| Observasjonsdata Epoke J2000.0 Ekvinoks J2000.0 (ICRS) | ||
| Rektascensjon | 00h 08m 23.2586s[1] | |
| Deklinasjon | +29° 05′ 25.555″[1] | |
| Karakteristikk | ||
| Spektralklasse | B8IVpMnHg[2] | A3V[2] |
| U-B fargeindeks | −0.46[3] | |
| B-V fargeindeks | −0.11[3] | |
| R-I fargeindeks | −0.10[3] | |
| Astrometri | ||
| Eigarørsle: | ||
| RA (μα cos δ) | 135.68[1] mas/år | |
| Dek. (μδ) | −162.95[1] mas/år | |
| Parallakse (π) | 33.60 ± 0.73[1] mas | |
| Avstand | 97 ± 2 ly (29,8 ± 0,6 pc) | |
| Absolutt storleik (MV) | −0.19 ± 0.30 | 2.00 ± 0.30 |
| Detaljar | ||
| Masse | 3.60 ± 0.20 M☉ | 1.78 ± 0.08 M☉ |
| Radius | 2.7 ± 0.4 R☉ | 1.65 ± 0.3 R☉ |
| Overflategravitasjon (log g) | 4.15 ± 0.16 | 4.28 ± 0.20 |
| Luminositet (bolometrisk) | 240 ± 90 L☉ | 13 ± L☉ |
| Metallisitet | [M/H] = 0.2 | [M/H] = 0.2 |
| Rotation | 2.38195 d[4] | |
| Bane[5] | ||
| Periode (P) | 96.7015 ± 0.0044 days | |
| Store halvakse (a) | 24.0 ± 0.13 mas | |
| Eksentrisitet (e) | 0.535 ± 0.0046 | |
| Inklinasjon (i) | 105.6 ± 0.23° | |
| Periastronargument (ω) (sekundary) | 257.4 ± 0.31° | |
| Databasereferansar | ||
| SIMBAD | data | |
| Andre namn | ||
Alpheratz, Sirrah, Sirah, α And, Alfa Andromedae, Alfa And, δ Pegasi, δ Peg, Delta Pegasi, Delta Peg, 21 Andromedae, 21 And, H 5 32A, MKT 11, ADS 94 A, BD+28°4, CCDM J00083+2905A, FK5 1, GC 127, HD 358, HIP 677, HR 15, IDS 00032+2832 A, LTT 10039, NLTT 346, PPM 89441, SAO 73765, WDS 00084+2905A/Aa.[1][6][7] | ||
Ho ligg 97 lysår frå jorda. Sjølv om for det nakne auga ser ut som ei enkel stjerne, med samla tilsynelatande storleiksklasse +2.06, er ho i røynda ei dobbeltstjerne med to stjerner i nær bane. Den kjemiske samansetjinga til den lysare av dei to stjernene er uvanleg sidan dei er ei kvikksølv-mangan-stjerne med ein atmosfære med unormalt høge nivå av kvikksølv, mangan og andre grunnstoff, inkludert gallium og xenon.
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.