Ama Ata Aidoo

ghanesisk poet From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Ama Ata Aidoo (23. mars 194231. mai 2023)[1] var ein ghanesisk forfattar, poet, dramatikar, politikar og akademikar.[2][3] Ho var utdanningsminister i Ghana frå 1982 til 1983 under Jerry Rawlings sin PNDC-administrasjon. Det første skodespelet hennar, The Dilemma of a Ghost, vart publisert i 1965, noko som gjorde Aidoo til den første publiserte kvinnelege afrikanske dramatikaren.[4] Som romanforfattar vann ho Commonwealth Writers’ Prize i 1992 med romanen Changes. I 2000 grunnla ho Mbaasem Foundation i Accra for å fremje og støtte arbeidet til afrikanske kvinnelege forfattarar.[5]

Kjappe fakta
Remove ads

Tidleg liv

Christina Ama Ata Aidoo vart fødd 23. mars 1942 i Abeadzi Kyiakor, nær Saltpond, i den sentrale regionen av Ghana.[6] Ho vart opphavleg kalla Christiana Ama Aidoo.[7] Nokre kjelder (inkludert Megan Behrent, Brown University, og Africa Who’s Who) har hevda at ho vart fødd 31. mars.[8][9][10] Ho hadde ein tvillingbror, Kwame Ata.[11][12]

Aidoo vaks opp i ein kongeleg fantefamilie som dotter av Nana Yaw Fama, høvding av Abeadzi Kyiakor, og Maame Abasema.[13] Bestefaren hennar vart drepen av nykolonialistar,[14][15] noko som gjorde at faren hennar innsåg kor viktig det var å utdanne barna og familiane i landsbyen om historia og hendingane i tida. Dette førte til at han opna den første skulen i landsbyen deira, noko som påverka Aidoo til å gå på Wesley Girls’ High School, der ho først bestemte seg for å bli forfattar.[16]

Remove ads

Utdanning

Thumb
Cape Coast Castle fotografert i 1966.

Frå 1957 gjekk Aidoo på Wesley Girls’ Senior High School i Cape Coast.[17][18] Etter vidaregåande byrja ho i 1961 på Universitetet i Ghana, Legon, der ho tok ein bachelorgrad i engelsk og skreiv sitt første skodespel, The Dilemma of a Ghost, i 1964.[2] Skodespelet vart publisert av Longman året etter, noko som gjorde Aidoo til den første publiserte kvinnelege afrikanske dramatikaren.[4]

Remove ads

Karriere

Thumb
Frå University Of Ghana i 2012.

Etter at ho var ferdig med studia, hadde Aidoo eit stipendiat i kreativ skriving ved Stanford University i California før ho returnerte til Ghana i 1969 for å undervise i engelsk ved University of Ghana.[19] Ho arbeidde som forskar ved Institute of African Studies der og som førelesar i engelsk ved University of Cape Coast, der ho etter kvart vart professor.[20]

I 1982 vart Aidoo utnemnd til utdanningsminister under Provisional National Defence Council. Ho sa opp etter 18 månader då ho innsåg at ho ikkje ville kunne oppnå målet sitt om å gjere utdanning i Ghana fritt tilgjengeleg for alle.[21] Ho skildra rolla til afrikanske kvinner i det moderne samfunnet og hevda at nasjonalismen vart brukt av moderne leiarar for å halde folket undertrykt.[22] Ho kritiserte afrikanske intellektuelle som sa at dei elska landet sitt, men likevel lot seg freiste av fordelane ved den utvikla verda.[23] Ho trudde sterkt på ei særskild afrikansk identitet, sett frå eit kvinneleg perspektiv.[24] Ho var ein ivrig forsvarar av panafrikanisme og talte ope om dei hundreåra Afrika har vorte utnytta for ressursane og folket sitt.[25][26]

I 1983 flytta Aidoo til Zimbabwe, der ho heldt fram med å arbeide innan utdanning, mellom anna som læreplanutviklar for det zimbabwiske utdanningsdepartementet, i tillegg til å skrive.[27] Medan ho budde i Harare, gav ho i 1985 ut diktsamlinga Someone Talking to Sometime, og året etter gav ho ut barneboka The Eagle and the Chickens and Other Stories (1986).[28]

I 1986 heldt Aidoo Walter Rodney Visions of Africa-føredraget i London, arrangert av støttegruppa til forlaget Bogle-L’Ouverture.[29]

Aidoo fekk eit Fulbright-stipend i 1988,[27] var forfattar i residens ved University of Richmond i Virginia i 1989 og underviste i ulike engelskkurs ved Hamilton College i Clinton i New York på midten av 1990-talet.

I 1991 grunnla Aidoo saman med den afroamerikanske poeten Jayne Cortez organisasjonen Organization of Women Writers of Africa (OWWA),[30] som dei begge leidde. Blant styremedlemmane i OWWA var J. E. Franklin, Cheryll Y. Greene, Rashidah Ismaili, Louise Meriwether, Maya Angelou, Rosamond S. King, Margaret Busby, Gabrielle Civil, Alexis De Veaux, LaTasha N. Diggs, Zetta Elliott, Donette Francis, Paula Giddings, Renée Larrier, Tess Onwueme, Coumba Touré, Maryse Condé, Nancy Morejón og Sapphire.[31]

Frå 2004 til 2011 var Aidoo gjesteprofessor ved Africana Studies Department ved Brown University.[32]

Aidoo var leiar for Ghana Association of Writers Book Festival frå han starta opp i 2011.[33][34]

Aidoo var også ein av vernarane for Etisalat Prize for Literature, saman med Dele Olojede, Ellah Wakatama Allfrey, Margaret Busby, Sarah Ladipo Manyika og Zakes Mda. Prisen vart oppretta i 2013 som ein plattform for afrikanske forfattarar av debutromanar innan skjønnlitteratur.[35][36]

Remove ads

Forfattarskap

Thumb
The Girl Who Can and Other Stories.

Aidoo sine skodespel inkluderer The Dilemma of a Ghost, som først vart sett opp i Legon i 1964 (og publisert i 1965), og i Pittsburgh i 1988, i tillegg til Anowa, som vart publisert i 1971 og framført på Gate Theatre i London i 1991.[27][37]

Fiksjonsverka hennar handlar særleg om spenninga mellom vestlege og afrikanske verdsbilete. Debutromanen hennar, Our Sister Killjoy, vart gitt ut i 1977 og er framleis eit av hennar mest kjende verk. Boka er særleg merksemdsverdig for måten ho skildrar eit avvikande syn på seksualitet i Afrika, og spesielt på LHBT-personar. Ei utbreidd oppfatning på kontinentet er at homofili er framand for afrikansk kultur, og at det er ein vestleg inntrengar i ein «rein» og naturleg heterofil afrikansk kultur. Aidoo utfordrar dette ved å skildre hovudpersonen i Killjoy som ein person som fantaserer om kvinner og har sympatiske relasjonar til lesbiske karakterar.[38]

Mange av protagonistane i Aidoo sine verk er òg kvinner som bryt med dei tradisjonelle kjønnsrollene i si tid, slik ein ser i skodespelet Anowa. Romanen hennar Changes: A Love Story vann Commonwealth Writers’ Prize for beste bok (Afrika) i 1992.[39] Aidoo var òg ein dyktig poet — diktsamlinga hennar Someone Talking to Sometime vann Nelson Mandela-prisen for poesi i 1987.[40] I tillegg skreiv ho fleire barnebøker.

Aidoo bidrog med teksten To be a woman i 1984-antologien Sisterhood Is Global: The International Women’s Movement Anthology, redigert av Robin Morgan.[41] Forteljinga hennar Two Sisters vart publisert i 1992 i antologien Daughters of Africa, redigert av Margaret Busby.[42]

I 2000 grunnla Aidoo Mbaasem Foundation, ein ikkje-statleg organisasjon basert i Ghana med mål om å støtte utviklinga og berekrafta til afrikanske kvinnelege forfattarar og deira kunstnariske arbeid. Ho dreiv stiftinga saman med dottera si, Kinna Likimani,[43] og ein styringskomité.[44]

Aidoo var redaktør for antologien African Love Stories (Ayebia, 2006),[45] ei samling av 21 noveller skrivne av forfattarar som Chika Unigwe, Chimamanda Ngozi Adichie, Doreen Baingana, Nawal El Saadawi, Helen Oyeyemi, Leila Aboulela, Molara Ogundipe, Monica Arac de Nyeko, Sarah Ladipo Manyika, Sefi Atta, Sindiwe Magona og Véronique Tadjo.[46][47] I 2012 gav Aidoo ut Diplomatic Pounds & Other Stories, ei samling av noveller.[48]

Remove ads

Død

Ama Ata Aidoo døydde 31. mai 2023 i Accra.[49][50][51][52][53] Presidenten i Ghana Nana Akufo-Addo heidra ho som «ein framifrå forfattar og forsvarar av kvinner, afrikanarar og progressive menneske verda over» og kunngjorde at ho ville få ei statleg gravferd.[54][55] Seremoniane fann stad frå 13. til 16. juli 2023.[56][57][58] Den 13. juli fann gravferda stad på plassen framfor State House,[59] etterfølgd av likvake i heimbyen hennar, Abeadze Kyiakor, den 15. juli. Søndag 16. juli vart det halde ei takkegudsteneste før gravlegginga.[60][61]

Remove ads

Prisar og utmerkingar

Aidoo fekk fleire prisar, mellom anna vann ho Mbari Club-prisen i 1962 for novella No Sweetness Here og Commonwealth Writers’ Prize for beste bok (Afrika) i 1992 for romanen Changes.[27][62]

I 2012 vart essaysamlinga Essays in Honour of Ama Ata Aidoo at 70 gitt ut, redigert av Anne V. Adams, med bidrag frå mellom andre Atukwei Okai, Margaret Busby, Maryse Condé, Micere Mugo, Toyin Falola, Biodun Jeyifo, Kofi Anyidoho, Naana Jane Opoku-Agyemang, Naana Banyiwa Horne, Nana Wilson-Tagoe, Carole Boyce Davies, Emmanuel Akyeampong, James Gibbs, Vincent O. Odamtten, Jane Bryce, Esi Sutherland-Addy, Femi Osofisan, Kwesi Yankah, Abena Busia, Yaba Badoe, Ivor Agyeman-Duah, Chikwenye Okonjo Ogunyemi, Ngũgĩ wa Thiong’o, Kinna Likimani og fleire.[63][64][65]

Aidoo var hovudpersonen i dokumentarfilmen The Art of Ama Ata Aidoo frå 2014, laga av Yaba Badoe.[66][67][68] Aidoo-Snyder Book Prize, som vert delt ut av Women’s Caucus of the African Studies Association til ei framifrå bok skriven av ei kvinne som prioriterer afrikanske kvinner sine erfaringar, er kalla opp etter Ama Ata Aidoo og Margaret C. Snyder, som var den første direktøren for UNIFEM.[69]

I 2016 vart Aidoo sine skodespel The Dilemma of a Ghost og Anowa inkluderte som delar av African Drama-utvalet i Cambridge International Examinations.[70]

I mars 2017 vart Ama Ata Aidoo Centre for Creative Writing (Aidoo-senteret) lansert under Kojo Yankah School of Communications Studies ved African University College of Communications (AUCC) i Adabraka i Accra. Senteret vart kalla opp etter henne og var det første av sitt slag i Vest-Afrika,[71] med Nii Ayikwei Parkes som direktør.[72][73]

Remove ads

Utvalde verk

  • The Dilemma of a Ghost (skodespel), Accra: Longman, 1965. New York: Macmillan, 1971.[16][74][75][76]
  • Anowa (skodespel basert på ei ghanesisk legende), London: Longman, 1970. New York: Humanities Press, 1970.[77]
  • No Sweetness Here: A Collection of Short Stories, London: Longman, 1970. New York: Doubleday.[78][79]
  • Our Sister Killjoy: or Reflections from a Black-eyed Squint (roman), Longman, 1977.[16][80]
  • Someone Talking to Sometime (diktsamling), Harare: College Press, 1986.[79][81]
  • The Eagle and the Chickens and Other Stories (for children), Enugu: Tana Press, 1986.[79]
  • Birds and Other Poems, Harare: College Press, 1987.[81]
  • An Angry Letter in January (dikt), Coventry: Dangaroo Press, 1992, ISSN 0106-5734[82]
  • Changes: A Love Story (roman), London: The Women's Press, 1991. New York: Feminist Press at the City University of New York, 1993.[16][83]
  • The Girl Who Can and Other Stories, Accra: Sub-Saharan Publishers, ISBN 978-0435910136; Heinemann African Writers Series, 1997.
  • Diplomatic Pounds & Other Stories, Ayebia Clarke Publishing, 2012, ISBN 978-0956240194.

Som redaktør

Remove ads

Kjelder

Litteratur

Bakgrunnsstoff

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads