Austromerske keisarar

Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia

Austromerske keisarar
Remove ads

Austromerske keisarar er eit oversyn over romerske keisarar i tida etter at keisar Konstantin den store gav byen Konstantinopel status som hovudstad i Romarriket i 330. Frå 330 til 395 styrte keisarane heile Romarriket derfra. I 395 døydde keisar Theodosius den store og imperiet blei permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keisar i hvert sitt rike, Vestromarriket og Austromarriket. Vestromarriket gjekk til grunne under dei store folkevandringane på 400-talet og er rekna som endeleg knust då den germanske leiaren Odovakar tok over makta i 476.

Thumb
Kart over Konstantinopel frå 1422
Teikna av: Cristoforo Buondelmonti (1386–1430)
Thumb
Seksjon av forsvarsmuren rundt Konstantinopel frå mellomalderen
Thumb
Interiør frå Hagia Sofia-katedralen i Konstantinopel
Foto: Andreas Wahra

Sjølv om det katolske Vest-Europa anerkjende Austromarriket som arvtakar til Romarriket i fleire hundreår, krona pave Leo III likevel kongen av frankarane, Karl den store, til romersk keisar den 25. desember 800. Dette markerte danninga av Det heilage tysk-romerske riket, og det skjedde etter kroninga av keisarinne Irene i Austromarriket. Ifølge pavekyrkja kunne ikkje ei kvinne vera verdig eller ha rett på keisartrona. Det endelege brotet mellom den katolske pavekyrkja og den ortodokse kyrkja kom med det store skismaet i 1054.

I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrkar frå Det fjerde krosstoget, og riket blei omtalt som Det latinske riket. Det oppsto då tre statsdanningar, keisarriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt-riket, som alle hevda å vera arvtakarar etter Austromarriket. Lista omfattar keisarar i alle desse rika. I 1261 inntok keisaren av Nikea Mikael VIII Palaiologos Konstantinopel og imperiet var gjenoppretta. I 1453 blei Konstantinopel erobra av Det osmanske riket, og Austromarriket blei aldri gjenoppretta.

Lista omfattar ikkje talrike medkeisarar i Austromarriket (Det bysantinske riket) som aldri oppnådde status som seniorkeisar eller blei eineherskarar. Før Herakleios bar keisarane dei latinske titlene som hadde blitt del av keisarvyrdet i løpet av åra; Imperator cæsar ... augustus. Herakleios braut med den gamle tradisjonen og innførte gresk som offisielt språk i keisarriket i 620, og med dette tok han den greske tittelen Βασιλεύς (Basilevs), som tydde eineherskar. Alle bysantinske keisarar såg på seg sjølv som romerske keisarar. «Bysants» var det gamle namnet på byen (grunnlagt 657 f.Kr.) som Konstantin bygde om og døypte om til Konstantinopel, og som han gjorde til hovudstad i 330. Omgrepet «bysantinsk» blei først nytta i vestleg historiografi mykje seinare, på 1500-talet.

Lista er i hovudsak basert på lister i Bysants' historie (1997) av John Julius Norwich (s. 394-397) og Encyclopædia Britannica Online. Namneformer kan avvika ein del, og dei ulike kjeldene kan ha nytta ulike tilnamn og slektsnamn.

Remove ads

Tidslinje

Oversynet viser dei austromerske keisarar frå Konstantin den store flytta hovudstaden for Romarriket frå Roma til Konstantinopel i 330 til Konstantin XI Palaiologos fall i kamp mot osmanarane i 1453.

Meir informasjon Tidsperiode, Namn på riket ...
Remove ads

Det konstantinske dynastiet (324–363)

For meir om dette emnet, sjå Det konstantinske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Ikkje noko dynasti

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det valentinske dynastiet (364–392)

For meir om dette emnet, sjå Det valentinske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Det theodosiske dynastiet (395–457)

For meir om dette emnet, sjå Det theodosiske dynastiet.

Frå 395 blei Romarriket permanent delt i eit sjølvstendig vestrike og eit sjølvstendig austrike med hovudsete i Konstantinopel fram til 1204.

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det leoninske dynastiet (457–518)

For meir om dette emnet, sjå Det leoninske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det justinske dynastiet (518–602)

For meir om dette emnet, sjå Det justinske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Ikkje noko dynasti (602–610)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det herakliske dynastiet (610–695)

For meir om dette emnet, sjå Det herakliske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Ikkje noko dynasti (695–717)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det isauriske dynastiet (717–802)

For meir om dette emnet, sjå Det isauriske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det nikeforiske dynastiet (802–813)

For meir om dette emnet, sjå Det nikeforiske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Intet dynasti (813–820)

Meir informasjon namn, Regjeringstid ...

Det amoriske dynasti (820–867)

For meir om dette emnet, sjå Amoriske dynasti.
Meir informasjon namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det makedonske dynastiet (867–1056)

For meir om dette emnet, sjå Det makedonske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Ikkje noko dynasti (1056–1057)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...
Remove ads

Det komnenske dynastiet (1057–1059)

For meir om dette emnet, sjå Huset Komnenos.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Dukas-dynastiet (1059–1081)

For meir om dette emnet, sjå Dukas-dynastiet.
Meir informasjon namn, Regjeringstid ...

Det komnenske dynastiet (1081–1185)

For meir om dette emnet, sjå Huset Komnenos.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Det angelanske dynastiet (1185–1204)

For meir om dette emnet, sjå Det angelanske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Det laskariske dynastiet (1204)

For meir om dette emnet, sjå Det laskariske dynastiet.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Rikea under og etter det fjerde krosstoget

Det latinske rike (1204–1261)

For meir om dette emnet, sjå Det latinske riket.
Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Keisarriket Nikea (1204–1261)

For meir om dette emnet, sjå Keisarriket Nikea.

Det laskariske dynastiet

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

I 1261 blei det latinske styret i Austromarriket styrta og keisaren i Nikea flytta hovudsetet sitt til Konstantinopel. Lista over keisarar i Austromarriket frå 1261 fortset under oversikten over dei mindre depotatene som oppstod i kjølvatnet av Det fjerde krosstoget.

Despotatet Epirus (1205–1479)

For meir om dette emnet, sjå Despotatet Epirus.

Komnenos Dukas-dynastiet (1205–1318)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Orsinidynastiet (1318–1359)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Nemanjić-dynastiet (1359–1385)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Buondelmonti-dynastiet (1385–1411)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Tocco-dynastiet (1411–1479)

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Trapezunt-riket (1204–1461)

For meir om dette emnet, sjå Trapezunt-riket.

Megas Komnenos-dynastiet

Meir informasjon Namn, Regjeringstid ...

Det palaiologiske dynastiet (1259–1453)

For meir om dette emnet, sjå Det palaiologiske dynastiet.

Her fortset lista over dei austromerske keisarane med hovudsete i Konstantinopel etter at det latinske styret blei styrta.

Meir informasjon namn, Regjeringstid ...

Kjelder

Litteratur


Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads