Charles Mingus

Charles «Charlie» Mingus (22. april 1922–5. januar 1979) var ein amerikansk jazz-bassist, bandleiar, pianist og ein av dei viktigaste jazzkomponistane rundt midten av 1900-talet.

Charles Mingus
Fødd	22. april 1922
Fødestad	Nogales
Død	5. januar 1979 (56 år)
Dødsstad	Cuernavaca, Mexico
Opphav	USA
Aktiv	1943–1979
Sjanger	jazz, bebop, postbop, gospel, hard bop, frijazz, avant-garde jazz, Orkestral jazz
Instrument	piano, kontrabass, trombone, cello
Plateselskap	Debut Records, United Artists Records, Impulse!, Columbia Records, Mercury Records, Blue Note, Candid Records, Atlantic Records
Verka som	pianist, komponist, Bandleder, dirigent, jazzmusikar, bassist, musikar
Gift med	Sue Mingus, Celia Germanis
Born	Eric Mingus, Charles Mingus III
Prisar	Guggenheim-stipendiet, Grammy Lifetime Achievement Award, Grammy Hall of Fame Award, Grammy Lifetime Achievement Award, Grammy Hall of Fame Award, Grammy Hall of Fame Award

Mingus blei fødd på ein militærbase i Arizona, men voks stort sett opp i Watts, Los Angeles.

Av albuma til Mingus finn ein blant andre The Clown (1957) og Mingus Ah Um (1959). Han skapte ein heilt eigen, unik form for jazzmusikk og unngikk bevisst å bli plassert i ein kategori.

Charles Mingus opptredde med og spelte inn album med mange av det mest namngjetne i jazzen: Dizzy Gillespie, Miles Davis, Lionel Hampton, Dave Brubeck, Duke Ellington og Charlie Parker.

Mingus leid i periodar av depresjon. Han kunne til tider arbeide frenetisk og skape mykje musikk, men desse periodane blei ofte følgd av ganske lange periodar men minimal produksjon. Han var kjent for å ha eit notorisk dårleg temperament på scenen og det kunne gå ut over både orkestermedlemmene og publikum.

I 1977 fekk Mingus diagnosen ALS – amyotrofisk lateralsklerose – ein motorisk nervesjukdom som innebar att både konsertverksemd og skapande arbeid tok slutt. I 1979 blei hans siste album gitt ut, Mingus, som han gjorde saman med Joni Mitchell. Han døydde før plata var ferdig, men Mitchell la siste hand på verket.

Diskografi i utval

• 1954: Jazzical Moods
• 1956: Pithecanthropus Erectus
• 1957: The Clown
• 1957: Tijuana Moods
• 1957: New Tijuana Moods
• 1957: The Jazz Experiments of Charles Mingus
• 1959: Blues & Roots
• 1959: Mingus Ah Um
• 1959: Mingus Dynasty
• 1960: Pre Bird
• 1960: Mingus at Antibes
• 1960: Blues & Roots
• 1960: Charles Mingus Presents Charles Mingus
• 1962: Oh Yeah
• 1963: The Black Saint and the Sinner Lady
• 1963: Mingus Plays Piano
• 1963: Mingus Mingus Mingus Mingus Mingus
• 1972: Let My Children Hear Music
• 1974: Changes One
• 1974: Changes Two
• 1976: Cumbia & Jazz Fusion
• 1977: Three or Four Shades of Blue
• 1979: Me, Myself an Eye
• 1990: Epitaph

Litteratur

• Brian Priestley: Mingus: A Critical Biography, Quartet Books, London, 1982, ISBN 0-7043-2275-7
• Todd S. Jenkins: I Know What I Know: The Music of Charles Mingus, Westport, CT / London: Praeger 2006, ISBN 0-275-98102-9
• Gene Santoro Myself when i m real- the life and music of Charles Mingus, Oxford University Press 2000, ISBN 0-19-514711-1

Bakgrunnsstoff

• Verk av og om Charles Mingus i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Charles Mingus – Underdog Revisited Arkivert 2017-01-22 ved Wayback Machine.
• Detaljert diskografi
• Sue Graham Mingus si webside
• Charles Mingus: "The Black Saint And The Sinner Lady" Arkivert 2007-09-29 ved Wayback Machine., arte, 8. september 2006, i serien «30 Jahrhundertaufnahmen des Jazz», av Harry Lachner
• Biografi Arkivert 2010-04-09 ved Wayback Machine. på alisch.trilithium.de
• Charles Mingus