Grimms lov

Grimms lov (òg kjend som den germanske lydforskyvinga^[1]) var den første ikkje-trivielle, systematiske lydendringa som nokosinne vart oppdaga. Oppdaginga av loven utgjorde eit vendepunkt i utviklinga til språkvitskapen, i det han innførte strenge metodar i den språkhistoriske forskinga. «Lova» vart oppdaga av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men vart omarbeidd i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brørne Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finst samband mellom germanske lukkelydar og frikativar og lukkelydane i andre indoeuropeiske språk.

Slik han er formulert i dag, skildrar Grimms lov utviklinga av nedarva urindoeuropeiske lukkelydar i urgermansk. Han består av tre delar som må vurderast som tre påfølgjande fasar i ei utviklingskjede.^[2]

1. Urindoeuropeiske ustemte lukkelydar vert til ustemte frikativar.
2. Urindoeuropeiske stemte lukkelydar vert ustemte.
3. Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelydar mistar aspirasjonen og vert til stemte lukkelydar.^[3].

Utviklingskjedene kan representeres slik (i rekkefølgen 3, 2, 1 fra lista over):

Detaljar

Fase	Forandring	Germanske (forandra) ekempel	Ikkje-germanske (uforandra) nærskylde ord
1	p→f	Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot	Gammalgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pādå) litauisk: pėdå
	t→þ	Norsk: tredje, gammalhøgtysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third	Gammalgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys
	k→h	Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: hound	Gammalgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk cú
	*kʷ→hw	Norsk: kva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what	latin: quod, gælisk ciod
2	b→p	Engelsk: peg	Latin: baculum
	d→t	Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taího, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten	Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim
	g→k	Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold	Latin: gelū
	*gʷ→kw	Norsk: kvik, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick	Latin: vivus «levande», gresk: βίος (bios) «liv», gælisk: beò «levande», litauisk: gyvas, guvus
3	*bʰ→b	Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: bruþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother	Gammalgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis
	*dʰ→d	Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: dåúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door,	Gammalgresk: θύρα (thýra)
	*gʰ→g	Norsk: gås, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose,	Gammalgresk: χήν (khēn)
	*gʷʰ→gw	Norsk: varm, frisisk: waarm, nederlandsk: warm, tysk: warm, islandsk: varmur, engelsk: warm,	Gammalgresk: θερμός (thermós), sanskrit: gharmá-, avestisk: garəmó, gammelprøyssisk: gorme

Sjå òg

• Lydforskyving (generelt)
• Verners lov
• Den høgtyske konsonantforskyvinga