Ina Boyle

Ina Boyle (8. mars 1889–10. mars 1967) var ein irsk komponist, fiolinist og cellist.

Ina Boyle
Statsborgarskap	Irland
Fødd	8. mars 1889 Enniskerry
Død	10. mars 1967 (78 år) Greystones
Yrke	komponist, koreograf
Nettstad	https://www.inaboyle.org

Boyle var fødd i Bushey Park i Enniskerry på Irland. Som barn fekk ho opplæring i musikk frå far sin, William Foster Boyle (1860–1951), og i fiolin og cello av ei guvernante i lag med den yngre systera si Phyllis. Frå ho var elleve studerte ho musikkteori og harmoni med Samuel Myerscough, ein engelsk organist som skipa Leinster School of Music i 1904.^[1]

Frå 1910 hadde Boyle timar med Percy Buck, som nyleg var blitt utnemnd til professor i musikk ved Trinity College Dublin. Seinare studerte ho kontrapunkt, harmonilære og komposisjon med Charles Herbert Kitson og George Hewson i Dublin.^[2]

Ho tok òg timar i komposisjon hjå Ralph Vaughan Williams i London^[3] etter å ha korrespondert med han.^[4] Boyle skreiv tre symfoniar, konsertar, kammermusikk, korverk, opera, songar, ballettmusikk og anna.

Verk i utval

Kormusikk

• Ireland (Walt Whitman), 1914
• Funeral Anthem (bibelsk); Stainer & Bell, 1915
• Wilt Not Thou, Oh God (bibelsk); Novello, 1915
• Soldiers at Peace (Herbert Asquith) for kor og orkester (1916); London: Novello, 1917
• The Transfiguration (bibelsk) for tenor, blandakor og orgel (1922); London: Novello, 1922
• Gaelic Hymns (from Carmina gadelica, oms. av Alexander Carmichael) (1924); utdrag gjeve ut London: J. & W. Chester, 1930
• Cædmon's Hymn, for seksstemmig kor, oms. av L Magnus og C Headlam (1925)
• Christ is a Path (Giles og Phineas Fletcher), kammerkantate (1925)
• A Spanish Pastoral (St. Teresa, oms. av Arthur Symons) for sopran og mannskor (1931); London: Stainer & Bell, 1935

Orkester

• Elegy (1913), rapsodi for cello og orkester
• The Magic Harp, orkestral rapsodi (1919); London: Stainer & Bell, 1922
• Colin Clout, pastoral for orkester (1921)
• Phantasy for fiolin og kammerorkester (1926)
• Symphony No. 1: Glencree (1927)
• Psalm for cello og orkester (1927)
• Symphony No. 2: The Dream of the Rood (1930)
• Overture (1934)
• Violin Concerto (1935)
• Wildgeese, skisse for lite orkester (1942)

Solorøyst med orkester

• Lament for Bion (tillagt Moschus) for tenorsolo og strykeorkester (1945)
• Still Falls the Rain (Edith Sitwell) for alt og strengeorkester (1948)
• Symphony No. 3: From the Darkness (Edith Sitwell) for kontraalt og orkester (1951)
• No Coward Soul is Mine (Emily Brontë) for alt strykeorkester (1953)

Songar (for røyst og piano om ikkje anna er nemnt)

• The Joy of Earth (Æ = George Russell) (1914)
• Have You News of My Boy Jack? (Rudyard Kipling) (1916)
• A Song of Shadows, a Song of Enchantment (Walter de la Mare) (1922); London: Stainer & Bell, 1923, 1926
• If You Let Sorrow in on You (Winifred M. Letts) (1922)
• Sleep Song (Déirín Dé, oms. Pádraic Pearse) (1923)
• A Mountain Woman (Padraic Pearse, oms. Thomas MacDonagh) (1927)
• Five Sacred Folksongs of Sicily (Grace Warrack) (1930)
• Thinke then my Soul (John Donne) for tenor og strykekvartett (1938); Oxford: Oxford University Press, 1939
• Three Medieval Latin Lyrics: «Sleep»; «Storm»; «Evening on the Moselle» (1955)
• Three Songs by Ben Jonson for medium stemme, fiolin, cello (1955)
• Three Ancient Irish Poems (oms. av Kuno Meyer) for sopran, bratsj, harpe (1958)
• Three Songs by Walter de la Mare: «Song of the Mad Prince»; «The Pigs and the Charcoal-Burner»; «Moon, Reeds, Rushes»; «Looking Back» (1956)

Opera

• Maudlin of Paplewick (etter The Sad Shepherd av Ben Jonson), pastoral opera (1966)

Ballet scores

• Virgilian Suite (1931), ballettsuite for lite orkester
• The Dance of Death (1936), masque for dans erter Holbein
• The Vision of Er (1939), mimedrama eller ballett

Kammermusikk

• Strykekvartett i E-moll (1934)