Kalsedon

Kalsedon er ein særs finkorna (mikro- til kryptokrystallinsk) varietet av kvarts med fibrig tekstur. Mineralet har voksaktig glans og vanlegvis gråleg farge, men det finst fleire fargetypar som blir brukt som edelsteinar, mellom anna karneol og sarder som er raudlege, krysopras og plasma som er grøne og heliotrop (blodstein) som er grøn med blodraude flekker. Agat er eit banda variant av kalsedon, likeeins onyks og sardonyks, som har parallelle band (brukast til kaméar). Jaspis, flint, chert og prasem er nærskyld med kalsedon, men er meir urein og har korna tekstur. Kalsedon-mineral opptrer særleg i holrom i sedimentære bergartar og i lavaer.

Kniv laga i kalsedon omkr. år 1000

Kalsedon
Ein slipt kalsedon-geode
Generelt
Kategori	Oksidmienral
Kjemisk formel	Silika (silisumdioksid, SiO2)
Identifikasjon
Molekylvekt	60 g / mol
Farge	Forskjellige
Krystallsystem	Trigonal, monoklin
Kløyv	Nei
Brot	Ujamn, splintrete, muslig
Mohs hardleiksskala	6-7
Glans	Voksaktig, glasaktig, matt, feittete, silkeaktig
Strekfarge	Kvit
Transparens	Gjennomskinnelege
Spesifikk vekt	2,59-2,61
Kjelder	[1]

Mineralet er oppkalla etter byen Khalkedon i Tyrkia.

I Noreg er det mellom anna kjent frå kalkstein i området Brevik–Porsgrunn.