Long Player av Faces

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Long Player er det andre albumet til den britiske rockegruppa Faces, utgjeve i februar 1971. Her finst eit konsertopptak av Paul McCartney sin «Maybe I'm Amazed» og «I Feel So Good» frå Fillmore East i New York frå 11. oktober 1970.

Meir informasjon Faces-kronologi ...
Kjappe fakta Meldingar, Karakter ...

Ein singelversjon av «Maybe I'm Amazed» kom ut like før albumet, med ein studioversjon av songen.

Den 28. august 2015 kom albumet ut med nymastra lyd og bonusspor, inkludert to songar som ikkje var gjevne ut før, «Whole Lotta Woman» og den instrumentale «Sham-Mozzal». To konsertopptak til frå Fillmore East vart òg inkludert.

Remove ads

Innhald

Meir informasjon Nr., Tittel ...
Meir informasjon Nr., Tittel ...
Meir informasjon Nr., Tittel ...
Remove ads

Medverkande

  • Rod Stewart - solovokal
  • Ronnie Lane - bass, akustisk gitar, perkusjon, korvokal, solovokal [spor 4 & 7, første vers/harmoni på spor 5]
  • Ronnie Wood - sologitar, slidegitar, akustisk gitar og pedalsteelgitar, korvokal, solovokal [spor 7]
  • Ian McLagan - piano, orgel og klaverinstrument, korvokal
  • Kenney Jones - trommer og perkusjon
  • Bobby Keys - tenorsaksofon på «Had Me a Real Good Time»
  • Harry Beckett - trompet på «Had Me a Real Good Time»
  • Faces - produksjon
Remove ads

Anna informasjon

  • Spor 1 og 2 spelt inn med Rolling Stones Mobile Studio. Lydteknikar: Martin Birch.
  • Spor 3, 4, 6 og 9 spelt inn i Morgan Sound Studios i London. Lydteknikar: Mike Bobak.
  • Spor 5 og 8 konsertopptak i Fillmore East, New York. Lydteknikar: Dave Palmer.
  • Spor 7 spelt inn i Revox spare room unit. Ukjend lydteknikar.

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads