Vestavind
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vestavind er ein vind som kjem frå vest og blæs i ein austleg retning.
- For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Vestavind (fleirtyding).

I middelhavsland er poniente namnet på ein vestavind, mistral ein kraftig nordvestleg vind og libeccio vestleg eller sørvestleg vind.
I kulturen
I europeisk tradisjon har vestavinden vanlegvis vore rekna som den mildaste og mest gunstige av dei retningsvindane.
I gresk mytologi var Sefyros personifikasjonen av vestavind, og den som førte med seg vår og tidlege sommarbrisar. Det romerske tilsvaret hans var Favonius.
I egyptisk mytologi er Hutchai guden for vestavinden. Han blei skildra som ein mann med hovudet til ein orm.
Geoffrey Chaucer skreiv om Zephyrus sin «swete breth», eller søte pust.
I irokesartradisjon blir vestavinden ført av Dajoji, eller Panteren, og er rekna som skremmande og valdsam.[1]
Galleri
- West Wind av Thomas Ridgeway Gould.
- The West Wind (1891) av Winslow Homer.
- West Wind (1913) av George Bellows
- The West Wind (1917) av Tom Thomson.
- Mother West Wind (1920) av Bertha Lum.
Remove ads
Sjå òg
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads