Vindhyafjella

Vindhyafjella er ei fjellkjede som ligg sentralt i India og deler det indiske subkontinentet mellom Indus-Gangessletta i nord og Deccan i sør. Fjella strekkjer seg 1 086 km frå Gujarat i vest, gjennom Madhya Pradesh til Uttar Pradesh midt i landet. Fjella har ei høgd på mellom 450 og 1 100 meter, og er opphav til fleire bielver til Ganga-Jamuna. Dei er danna av horisontal sandstein, og har derfor gjerne flate, platåaktige toppar.^[1]

Dal i Malwa.

Vindhya
Vindhyafjella i Madhya Pradesh under monsuntida.
Land	India
Statar	Madhya Pradesh, Gujarat, Uttar Pradesh
elv	Narmada
Vindhyafjella 24.617504804488°N 82.004802139962°E / 24.617504804488; 82.004802139962
Kart over India som viser plasseringa av Vindhyafjella. Kart over India som viser plasseringa av Vindhyafjella.
Wikimedia Commons: Vindhyas

Vindhya er ei broten og svært gammal fjellkjede. Ho dannar den sørlege enden av Malwaplatået, eit område som er høgare enn Gangessletta i nord og der ein finn byar som Indore, Bhopal og Mandu. Fjella deler seg i to til Kaimur-fjella som går inn i vestlege Bihar, og ei sørlegare kjede som går saman med Satpurafjella i Maikala-kjeda.^[1]

I vest, der Vindhyafjella møter Aravallifjella, ligg Ranthambore nasjonalpark. Han husar ein tigerpopulasjon og andre dyr som leopard, villsvin, nilgai, sambar, rhesusape, hulmanlangur og leppebjørn.^[2] Saman med Aravalli stenger Vindhya for vind og nedbør frå sør, og området nord og vest for dei er svært tørt. Fjella gjev likevel opphav til fleire elvar, som Narmadaelva i sør og fleire bielvar til Ganges og Jamuna, som Kali Sindh, Parbati, Betwa, Chambal, Ken, Son og Tamsa/Tons.

Vindhyafjella blei omtalte som «Vindius» av den greske oldtidsgeografen Ptolemaios.^[1]

Sjå og

• Vindhya Pradesh