Vitskap i 1831
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1831 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1831.
Hendingar
- 1. juni - James Clark Ross oppdaga plasseringa for den magnetiske nordpolen på Boothiahalvøya.
- 27. desember - Charles Darwin reiste ut med HMS Beagle.
- Heinrich Schwabe teikna dei første detaljerte bileta av den store raude flekken på Jupiter.
- A. A. Bussy publiserte Mémoire sur le Radical métallique dei la Magnésie, som skildrar korleis magnesium kan isolerast.
Astronomi
- 7. januar - Den store kometen 1831 (C/1831 A1, 1830 II) vart for første gong observert av John Herapath.[1]
- 7. mars - Royal Astronomical Society fekk Royal Charter.[2]
Teknologi
- 29. august - Michael Faraday demonstrte elektromagnetisk induksjon for Royal Society.[3]
Andre hendingar
- 27. september - British Association for the Advancement of Science heldt sitt første møte i York.[4]
Remove ads
Prisvinnar
- Copleymedaljen: George Biddell Airy, britisk astronom
- Wollastonmedaljen: William Smith, britisk geolog, "den engelske geologiens far".[5]
Fødde
- 26. januar - Anton dei Bary, tysk kirurg, botanikar, mikrobiolog og mykolog (død 1888)
- 28. februar - Edward James Stone, britisk astronom (død 1897)
- 3. mars - George Pullman, amerikansk oppfinnar, industrimann (død 1897)
- 16. mai - David E. Hughes, britisk-amerikansk oppfinnar (død 1900)
- 13. juni - James Clerk Maxwell, skotsk matematikar og teoretisk fysikar (død 1879)
- 20. august - Eduard Suess, britisk geolog (død 1914)
- 6. oktober - Richard Dedekind, tysk matematikar (død 1916)
- 29. oktober - Othniel Charles Marsh, amerikansk paleontolog (død 1899)
Døde
- 27. juni - Sophie Germain, fransk matematikar (fødd 1776)
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads