Vitskap i 1900
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1900 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1900.
Remove ads
Hendingar
Teknologi
- Ferdinand von Zeppelin bygde det første fungerande luftskipet. «LZ 1» flaug for første gong over Bodensee den 2. juli 1900.
Fysikk
- Max Planck tok dei første stega mot kvantemekanikken når han postulerte at elektromagnetisk stråling berre vert sendt ut i kvant, som er naudsynt for å forklare svarte lekamar på ein tilfredsstillende måte.
- Johannes Rydberg forfina formelen for spektrallinjene til hydrogen.
- Paul Villard oppdaga gammastråling då han studerte radioaktiviteten til uran.
Matematikk
- David Hilbert presenterte lista si over 23 uløyste problem.
Meteorologi
- September - Galveston-orkanen 1900 var årsak til dei største naturøydeleggingane i USA-amerikansk historie, særleg i Galveston i delstaten Texas.
Remove ads
Prisvinnarar
- Clarkemedaljen: John Murray
- Copleymedaljen: Marcellin Berthelot
- Darwinmedaljen: Ernst Haeckel
- Murchisonmedaljen: Adolf Erik Nordenskiöld
- Polhemsprisen: Martin Ekenberg og Johan August Brinell
- Wollastonmedaljen: Grove Karl Gilbert
Fødde
- 9. mars - Howard Aiken, pioner innan datavitskap.
- 19. mars - Frédéric Joliot, fysikar.
- 25. april - Wolfgang Ernst Pauli, fysikar.
- 26. april - Charles Richter, geofysikar og oppfinnar.
- 25. august - Hans Adolf Krebs, lege og biokjemikar.
- 26. august - Hellmuth Walter, ingeniør og oppfinnar.
Døde
- 13. januar - Peter Waage, norsk kjemikar (fødd 1833).
- 22. januar - David E. Hughes, oppfinnar.
- 6. mars - Gottlieb Daimler, oppfinnar.
- 1. april - George Jackson Mivart, biolog.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads