Vitskap i 1848
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1848 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1848.
Remove ads
Hendingar
- Lord Rosse studerte M1 og gav det namnet Krabbetåka.
- William Cranch Bond og William Lassell oppdaga Hyperion, månen til Saturn.
- Charles Darwin og Alfred Russel Wallace indikerte evolusjon ved naturleg seleksjon i ein artikkel til Linnean Society of London.
- William Thomson Kelvin oppdaga det absolutte nullpunktet.
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: John Couch Adams, britisk astronom.
- Rumfordmedaljen: Henri Victor Regnault, fransk kjemikar og fysikar.
- Wollastonmedaljen: William Buckland, britisk geolog, paleontolog og prest.
Fødde
- 23. mai - Otto Lilienthal, tysk flypioner (død 1896)
- 8. november - Gottlob Frege, tysk matematikar (død 1925)
- 12. juni - Albertina Carlsson, svensk zoolog (død 1930)
Døde
- 9. januar - Caroline Herschel, britisk astronom (fødd 1750).
- 21. mai - Pierre-Laurent Wantzel, fransk matematikar (fødd 1814).
- 7. august - Jöns Jacob Berzelius, svensk kjemikar (fødd 1779).
- 12. august - George Stephenson, britisk ingeniør, lokomotivkonstruktør (fødd 1781).
- 18. desember - Bernhard Bolzano, tysk-austerriksk matematikar og filosof (fødd 1781).
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads