Vitskap i 1850
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1850 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1850.
Hendingar
Fysikk
- Rufolf Clausius publiserte ein artikkel om ein mekanisk teori om varme, som for første gong inneheld prinsippa bak den andre lova i termodynamikken
- Hippolyte Fizeau og E. Gounelle målte elektriske snøggleikar
- Léon Foucault viste at lyssnøggleiken i luft er større enn i vatn og at brytingsindekset står i omvendt proporsjon til snøggleiken
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: Peter Andreas Hansen, dansk astronom.
- Rumfordmedaljen: François Arago, fransk matematikar, fysikar og astronom.
- Wollastonmedaljen: William Hopkins, britisk matematikar og geolog.
Fødde
- 1. januar - Oscar Jacobsen, norsk ingeniør, politikar og statsråd (død 1902)
- 9. februar - Hjalmar Schiøtz, norsk lege og Norges første professor innan oftalmologi (død 1927)
- 15. januar - Sofia Kovalevskaja, russisk matematikar (død 1891)
- 18. mai - Oliver Heaviside, britisk matematikar og fysikar (død 1925)
- 6. juni - Karl Ferdinand Braun, tysk fysikar (død 1918).
- 25. august - Charles Richet, fransk fysiolog, nobelprisvinnar i medisin/fysiologi (død 1935)
- 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd 1795)
Døde
- 27. mars - Wilhelm Beer, tysk astronom (fødd 1797)
- 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd 1795)
- 10. mai - Louis Joseph Gay-Lussac, fransk kjemikar og fysikar (fødd 1778)
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads