Vitskap i 1887

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Vitskap i 1887 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1887.

Hendingar

  • 3. mars - Den døvstumme og blinde Helen Keller møtte læraren sin Anne Sullivan.
  • 4. mars - Gottlieb Daimler viste fram den første automobilen.
  • 8. mars - Everett Horton i Connecticut patenterte ei teleskopisk fiskestong av stålrøyr.
  • 13. mars - Chester Greenwood patenterte øyremuffer.
  • 8. juni - Herman Hollerith fekk patent på ein reknemaskin med holkort.
  • 26. juli - L.L. Zamenhof publiserte Lingvo Internacia de Doktoro Esperanto.
  • august - Anna Connelly tok patentbranntrappa.
  • august - Ved Marine Hospital på Staten Island, NY vart det grunnlagd eit hygienisk laboratorium, det noverande National Institutes of Health i USA.
  • 8. november - Tyskamerikanaren Emile Berliner fekk patent på den første grammofonen.
  • Vulkanutbrotet i Mauna Loa på Hawaii, som hadde pågått sidan 1843, minka.
  • Heinrich Hertz oppdaga elektromagnetismen.
  • Michelson-Morleys eksperiment viste at lyssnøggleiken er uavhengig av forflytting.
  • Adolf Fick fann opp kontaktlinser.
  • Comptometeren vart patentert av Dorr Eugene Felt.
  • Ein britisk samskipnad for sjukesystrer vart grunnlagd.
  • Von Oppolzer publiserte ein katalog over føreseielege solformørkingar.
  • Huang He i Kina fløymde over og 900 000 døydde.
  • Thomas Stevens vart den første til å sykle rundt jorda.
Remove ads

Prisvinnarar

  • Bigsbymedaljen: Charles Lapworth, engelsk paleontolog.
  • Copleymedaljen: Joseph Dalton Hooker, britisk botanikar og forskingsreisande.
  • Davymedaljen: John A R Newlands, britisk kjemikar.
  • De Morgan-medaljen: James Joseph Sylvester, britisk matematikar.
  • Wollastonmedaljen: John Whitaker Hulke, britisk kirurg og geolog.

Fødde

Døde

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads