Vitskap i 1913
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vitskapsåret 1913 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1913.
Hendingar
- 10. juli - I Death Valley i delstaten California i USA vart det målt 134 °F (+ 56.7 °C). Det er til no (2012) den varmaste temperaturen nokonsinne i USA og den nest varmaste temperaturen nokonsinne i verda.
- Kazimierz Fajans og O. H. Göhring identifiserte protactinium.
- Henry Moseley viste at kjernens lading er grunnlaget for nummereringa av grunnstoffa og oppdagar sambandet mellom bølgjelengd og atomnummer ved å nytte brytinga til røntgenspektrumet i krystallar.
- William Bragg og Lawrence Bragg utarbeidde Braggvilkåret for sterk røntgenrefleksjon.
- Niels Bohr la fram Bohrs atommodell.
- Robert Millikan målte elementærladinga.
- Johannes Stark viste at sterke elektriske felt kan splitte hydrogenets Balmer-spektrallinje.
- Albert Michelson målte tidvasseffekten på den faste jorda.
- Kinemacolor blei oppfunnen, det første kommersielle systemet for «naturlege fargar» for film.
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: Ray Lankester
- Nobelpriser:
- Fysikk: Heike Kamerlingh Onnes
- Kjemi: Alfred Werner
- Fysiologi/Medisin: Charles Richet
- Sylvestermedaljen: James Whitbread Lee Glaisher
- Wollastonmedaljen: Osmond Fisher
Fødde
- 26. mars - Paul Erdős, ungarsk matematikar (død 1996).
Døde
- 2. januar - Léon Teisserenc dei Bort, meteorolog (fødd 1855).
- 28. mai - John Lubbock, biolog og arkeolog (fødd 1834).
- 7. november - Alfred Russel Wallace, biolog (fødd 1823).
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.