Amfipoder
orden av krepsdyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Amfipoder (Amphipoda, gresk amphi og podos - flere/dobbel fot) er en artsrik orden av storkrepser.
Amfipoder | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Amphipoda Latreille, 1816 | |||
Populærnavn | |||
amfipoder, tanglopper, marflo[1] | |||
Hører til | |||
Peracarida, Eumalacostraca, storkrepser, krepsdyr, leddyr | |||
Økologi | |||
Antall arter: | minst 9 725 | ||
Habitat: | hav, ferskvann, terrestrisk | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
De fleste artene er flattrykte fra sidene, og flertallet lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. De mest tallrike underordenene er Senticaudata og Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps, som også har et klart avvikende utseende. Det finnes totalt minst 9725 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge og 6 arter i norsk ferskvann.[1]
Amfipodene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er 2–60 mm, men noen arter helt opp til 140 mm. Det finnes også sjeldnere dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre om lag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet. Mange arter kan gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra isopoder som er dorsoventralt flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og amfipoder svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskapelige navnet «Amfipoda» (av gresk amphi – flere (forskjellige/dobbel/mange, og podos – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakkroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein.[2] Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.
Artsbestemmelse kan være svært komplisert og kreve bruk av mikroskop eller genetikk.