Bundeswehr
Tysklands forsvarsmakt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bundeswehr (norsk: forbundsforsvaret) er Forbundsrepublikken Tysklands forsvar. Det er en føderal styrke med hær (Heer), marine, flyvåpen (Luftwaffe), sanitetstjeneste (Zentraler Sanitätsdienst) og felles støttekommando (Streitkräftebasis). Bundeswehr er underlagt Forsvarsdepartementet.
Bundeswehr | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Land | Tyskland | ||
Grunnlagt | 12. november 1955 | ||
Forsvarsgrener | Deutsches Heer Deutsche Marine Deutsche Luftwaffe Zentraler Sanitätsdienst | ||
Hovedkontor | Bonn (1955–) Berlin | ||
Administrasjon | |||
Øverstkommanderende | Tysklands forbundskansler (i krigstid) Forsvarsministeren (i fredstid) | ||
Øverste kommandør | Carsten Breuer, generalinspektør (forsvarssjef) | ||
Styrke | |||
Verneplikt | avskaffet i 2011 | ||
Aktivt personell | 181,672 (2023)[1] | ||
Utgifter | |||
Budsjett | 51,95 Mrd. € (2024)[2]
71,75 Mrd. € (2024) inkl. 2. transje av spesielle eiendeler[2] | ||
Prosent av BNP | 2,01% (2024)[3] | ||
Relaterte artikler | |||
Rang | Militære grader i Bundeswehr | ||
Flagg | |||
Nettsted | www.bundeswehr.de (de) | ||
Erstatter | Wehrmacht |
Bundeswehr ble etablert under den kalde krigen i 1955 som forsvaret i det daværende Vest-Tyskland, som ble medlem av NATO samme år. Det ble i løpet av kort tid bygget opp til et av den vestlige verdens største militærvesen med rundt 500 000 soldater og rundt 170 000 sivilt ansatte på det meste. Bundeswehr har siden etableringen deltatt i NATOs integrerte militærsamarbeid og har særlig hatt et tett samarbeid med det amerikanske forsvaret. Under den kalde krigen var Bundeswehr et tradisjonelt terrorialforsvar som hadde som oppgave å forsvare landet primært mot Sovjetunionen.
Etter den kalde krigen har antallet personell blitt redusert, dels som følge av budsjettreduksjoner og dels som følge av utviklingen i våpenteknologi som har gjort den kalde krigens forsvarsorganisering utdatert, og Bundeswehr har blitt omstilt med større vekt på deltagelse i internasjonale operasjoner utenfor NATOs kjerneområder. Bundeswehr har deltatt i flere internasjonale konflikter, blant annet i Kosovokrigen og Afghanistankrigen, og i internasjonale styrker i flere afrikanske land.
Bundeswehr har siden etableringen hatt et nært samarbeid med den (vest)tyske våpenindustrien, som var og er en av verdens største. (Vest-)Tyskland har i mange årtier vært verdens tredje største våpeneksportør etter USA og Russland/Sovjetunionen.[4]
I fredstid er Bundeswehr underlagt forsvarsministeren, mens i krigstid blir forbundskansleren øverstkommanderende. Tysk lov lar det imidlertid være opp til regjeringen å ensidig definere om noe er krigstid etter nasjonal tysk rett selv om Tyskland i folkerettslig forstand er involvert i en krig; kriger Tyskland har deltatt i i nyere tid i Afghanistan og Kosovo har ikke vært definert som krig og krigstid etter nasjonal tysk rett, selv om de regnes som dette etter folkeretten. Bundeswehr ledes av en generalinspektør (forsvarssjef). Forbundsrepublikken Tyskland hadde verneplikt for menn fra 1956 til den ble suspendert i 2011, og Bundeswehr er i dag et rent profesjonelt forsvar. Kvinner fikk adgang til å tjenestegjøre som vervede soldater i Bundeswehr etter en dom i EF-domstolen i 2000, men har aldri hatt verneplikt. Grunnloven har fortsatt bestemmelser om verneplikt for menn, slik at verneplikten kan gjeninnføres ved et eventuelt behov.