Danmarks historie (1848–1901)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Danmarks historie (1848–1901) rammes inn av to begivenheter som var av stor betydning for demokratiet i Danmark.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Perioder |
Parlamentarisme og verdenskriger Etterkrigstiden |
I 1849–49 ble Danmarks Riges Grundlov utformet og avsluttet 188 års enevelde. Mot periodens slutt inntraff systemskiftet, som slo fast at en regjering ikke kunne sitte uten et flertall i Folketinget.
I den mellomliggende perioden var landet i krig mot den tyske bevegelsen i hertugdømmene Slesvig og Holsten og Kongeriket Preussen. Danskene ønsket å innlemme Slesvig i kongeriket, mens tyskerne ville innlemme Slesvig i det tyske forbund og forene de to hertugdømmer under tysk lovgivning. De to dansk-tyske kriger var treårskrigen og andre slesvigske krig. I den siste mistet Danmark Slesvig, Holsten og Lauenburg. I denne tiden oppsto bl.a. andelsbevegelsen, hvor mange gikk sammen om større prosjekter. Også industrialiseringen vant innpass i byene såvel som på landet. Det innebar at mange landarbeidere søkte mot byene eller til Amerika.