Det vestgotiske rike
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det vestgotiske kongerike (latin: Regnum Gothorum) var et kongedømme som i utstrekning utgjorde hva som i dag er sørvestlige Frankrike og den iberiske halvøy (Spania og Portugal) som eksisterte fra 400- til 700-tallet. Det var en av de germanske etterfølgerstatene til oppsto i kjølvannet av Vestromerrikets sammenbrudd på begynnelsen av 400-tallet. Det ble opprinnelig opprettet av vestgotere som under kong Wallia som ble bosatt i provinsen Aquitaine i sørvestlige Frankrike av de romerske myndighetene. Deretter utvidet de sitt område ved erobring sørover til hele den iberiske halvøy. Det vestgotiske kongeriket fikk uavhengighet til Østromerriket (det bysantinske riket), og forsøkene på å gjenetablere romersk autoritet på Iberia var bare delvis vellykket eller kortvarig. Vestgoterne ble betraktet som de mest siviliserte blant de barbariske folkene, og betraktet seg selv som «Romerrikets arvinger». Goterne var de første folkene som invaderte Roma og beseiret en romersk keiser i slag. Vestgoterne ble foederati, allierte, av Roma som ønsket å gjenopprette romersk orden mot horder av barberere, vandaler, alanere, og svebere. Den romerske orden falt sammen i 476, dermed hadde vestgoterne retten til å overta de områder som Roma hadde gitt løfter om i Hispania i bytte for å gjenopprette romersk orden.[1]
Det vestgotiske riker ble tidvis referert til som Regnum Tolosanum (kongeriket Toulouse) etter dets hovedstad Toulouse i moderne historiografi, men kongeriket mistet det meste av sitt område i Gallia til frankerne tidlig på 500-tallet, bortsett fra en smal stripe langs kysten som kalles Septimania. Vestgoternes kontroll over Iberia var sikret mot slutten av århundret ved at sveberne underkastet seg. Kongeriket på 500- og 600-tallet er tidvis kalt for Regnum Toletanum etter dets nye hovedstad i Toledo.
Den etniske forskjellen mellom den innfødte hispansk-romerske befolkningen og vestgoterne hadde i stor grad blitt visket ut på denne tiden. Gotiske språk hadde gått tapt og var antagelig i nedgang som kirkespråk da vestgoterne konverterte til katolisismen i 589. Klesdrakter og gravskikker hadde opphørt som trekk som adskilte goterne ved 570-580.[2] Det vestgotiske lovverket (latin: Lex Visigothorum), fullført 654, opphevet den gamle tradisjonen ved å ha forskjellige lover fra romerne (leges romanæ) og vestgoterne (leges barbarorum), og hvor alle undersåtter av det vestgotiske kongeriket sluttet å være romani og gothi og ble isteden hispani. Således ble alle samlet under det samme rettsvesen og bidro til støtte assimilasjon.[3]
Den sivilisasjon og religion som det vestgotiske riket hadde bygd opp ble ødelagt da det meste av kongedømmet ble erobret av muslimske soldater fra Nord-Afrika som representerte det det arabiske umajjad-kalifatet i 711 og hvor kun de nordligste områdene forble på kristne hender. Disse overlevende områdene i nord ble til det middelalderske kongeriket Asturias, etablert i 718 av den lokale landeieren og adelsmannen Pelayo (eller Pelagius), antagelig av vestgotisk opprinnelse. Ved sin seier i slaget ved Covadonga, er han blitt kreditert for å ha startet gjenerobringen, reconquista, av halvøya fra de muslimske maurerne.[4][5]