Dronning Maud Land
norsk biland From Wikipedia, the free encyclopedia
Dronning Maud Land er delen av det antarktiske kontinent mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i Antarktis. Kysten av dette området ble i 1939 annektert av Norge, etter initiativ fra polarforsker Adolf Hoel, og området har siden hatt status som norsk biland. Området utgjør omkring en femdel av Antarktis og har i størrelse rundt syv ganger så stort areal som Norge (med Svalbard), og er som resten av Antarktis, helt uten lokale folkegrupper. Det norske kravet grenser til det britiske kravet i vest og det australske kravet i øst.
| Dronning Maud Land | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Status | Norsk biland (14. januar 1939) | ||||
| Oppkalt etter | Maud av Norge[1] | ||||
| Areal | 2 700 000 km² | ||||
 Dronning Maud Land 72°30′S 12°00′Ø | |||||
Utdypende artikkel: Dronning Maud Lands historie
Fabian Gottlieb von Bellingshausen er blitt tilskrevet oppdagelsen av det antarktiske kontinent, etter at han 27. januar 1820 rapporterte om observasjon av et islagt område «dekket med små koller» i posisjon 69°21′S 02°14′V, ca. 30 km utenfor kysten av Dronning Maud Land.
I perioden 1927–1937 utrustet forretningsmannen Lars Christensen, som drev med utstrakt hvalfangst i Sørishavet, tilsammen ni ekspedisjoner for å utforske hvalforekomster utenfor det som senere er kjent som Dronning Maud Land. Ekspedisjonene gjennomførte også kartlegging av kysten og deler av fastlandet, blant annet ved hjelp av flyfotografering. I løpet av ekspedisjonene ble Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Mauds Land (tidsriktig skriveform) erklært for norsk territorium. Den 14. januar 1939 ble Dronning Maud Land offisielt annektert av Norge, gjennom Stortingsvedtak.
Tyskland gjorde krav på en del Dronning Maud Land mellom 20°E og 10°W fra 19. januar 1939. Området ble kalt for Neuschwabenland, men det norske kravet ble levert bare uker før det tyske kravet.
Den norske annekteringen var en hasteaksjon, ettersom den kjente norske polarforsker Adolf Hoel hadde via en tysk bekjents kone fått nyss om at Tyskland i all stillhet hadde sendt en vitenskapelig ekspedisjon med skipet "Schwaben", med det formål å gjøre krav på dette området. Hoel tok umiddelbart kontakt med statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Halvdan Koht, og Utenriksdepartementet gav Hoel i oppdrag å skaffe frem dokumentasjon av norsk aktivitet i Antarktis. Noen få dager før den tyske ekspedisjonen kom frem, vedtok den norske regjeringen den 14. januar 1939 å annektere atlanterhavskysten av det antarktiske kontinentet og gav området navnet Dronning Mauds Land. Tyskland protesterte ikke mot den norske anneksjonen, og således er Dronning Maud Land i dag norsk biland (inngår ikke i Kongeriket Norge).
I 1959 undertegnet tolv nasjoner den internasjonale Antarktistraktaten som skal hindre at kontinentet skal bli benyttet militært og sikre området for vitenskapelige formål. I dens artikkel IV er det klargjort at Norge som følge av traktaten ikke oppgir noen av sine eksisterende territorielle krav, men undertegnerne forplikter seg også til ikke å hevde sine krav.
Dronning Maud Land ligger mellom 20° vest og 45° øst og omfatter Kronprinsesse Märtha Kyst, Prinsesse Astrid Kyst, Prinsesse Ragnhild Kyst, Prins Harald Kyst, Kronprins Olav Kyst og selve polarplatået, på norsk gjerne benevnt Kong Håkon VII Vidde, mens det internasjonalt aksepterte navnet er Antarktisplatået. Fra isbremmene utenfor kystlinjen stiger landskapet med mektige isbreer gradvis til over 1000 meter. Der finnes flere områder med ruvende fjell og nunataker, de høyeste rager over 3000 moh. Fra vest til øst ligger Vestfjella, Heimefrontfjella og Borgmassivet på Maudheimvidda, Gjelsvikfjella, Mühlig-Hofmannfjella og Wohlthatmassivet i Fimbulheimen, Sør-Rondane og Belgicafjella som de mest fremtredende fjellkjedene. Høyeste punkt er Valkyrjedomen (Dome F, Dome Fuji) på 3810 moh. i den østlige delen av Kong Håkon VII Vidde, mens det høyeste fjellet er Jøkulkyrkja med 3148 moh.
Tre mektige isbreer drenerer denne delen av Øst-Antarktis. Ved 20° vest renner Stancomb-Willsstraumen vestover ut over Brunt isbrem. Grensen mellom Borgmassivet og Gjelsvikfjella og er preget av Jutulstraumen som gir næring til Fimbulisen. Mellom Wohlthatmassivet og Sør-Rondane renner av den 200 km brede Carsten Borchgrevinkisen.
Det er flere arter sjøfugl som hekker på land, og ved kysten forekommer fire forskjellige selarter.
Plantelivet i Dronning Maud Land er stort sett begrenset til lav, mose og alger som vokser i de snøfrie områdene med nunataker.
Det er opprettet to spesielt fredede verneområder (ASPA) i Dronning Maud Land: ASPA nr. 141 (Yukidori Valley) ved Lützow-Holmbukta som har et typisk antarktisk fjellmarksøkosystem, og ASPA nr. 142 ved Svarthamaren som med nærmere en halv million antarktispetrell (Thalassoica antarctica) har Antarktis' største innlandskoloni av sjøfugl. Adgang til disse områdene er forbudt uten spesiell tillatelse.
Se også: Forskningsstasjoner i Antarktis
I Dronning Maud Land finnes et titalls forskningsstasjoner. Det gjennomføres hovedsakelig forskning innen fag som glasiologi, geologi, meteorologi, seismologi, gravimetri, oseanografi, biologi og atmosfærisk vitenskap. Følgende forskningsstasjoner er helårsbemannede (fra vest mot øst):
- SANAE (Sør-Afrika)
- Troll (Norge)
- Neumayer (Tyskland)
- Maitri (India)
- Novolazarevskaja (Russland)
- Syowa (Japan)
Ellers finnes det en rekke andre baser som enten kun har sommerdrift, eller er automatisk drevne meteorologiske stasjoner. Sverige og Finland opererer hver sin sommerbemannede stasjon, henholdsvis Svea og Aboa, side om side på nunataken Basen i Vestfjella.
I forbindelse med Norsk Polarinstitutts 75-årsjubileum i 2003 ble den norske forskningsstasjonen Troll oppgradert til en helårsstasjon, og Norge ble den siste nasjonen med kravområde i Antarktis som åpnet en helårsstasjon. Stasjonen ble opprinnelig satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen 1989/90 og var en lett konstruksjon på 100 m². Stasjonen var kun egnet til bruk i sommerhalvåret, fra november til februar.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
