Dødsstraff i Japan
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dødsstraff er en juridisk straff i Japan. I praksis brukes det bare for grovt drap, men gjeldende straffelov, som er basert på straffeloven fra 1907 og ble revidert i 1995, kan følgende tolv forbrytelser straffes med døden:[1]
- Drap
- Ran som forårsaker dødsfall
- Ran og voldtekt som forårsaker dødsfall
- Velting av tog etc. som forårsaker dødsfall
- Sette trafikk i fare og slik forårsake dødsfall
- Forgiftning av vannverk som forårsaker dødsfall
- Opprør
- Incitament til ekstern krig
- Assistanse til fienden i ekstern krig, inkludert fiendens militærmakt
- Ødeleggelser ved bruk av eksplosiver
- Skade på strukturer ved oversvømmelse etc.
I praksis har det kun vært to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden andre verdenskrig.[trenger referanse]
Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er henging.[2] Tre fengselsansatte trykker samtidig på hver sin knapp, men bare én av knappene aktiverer falldøren. Dette gjøres for at de ikke skal vite hvem som faktisk aktiverte falldøren.[2] Det er kun fengselsansatte og en prest som er til stede under henrettelsen.[2] Henrettelsene blir offentliggjort etter at de har funnet sted. Siden 2007 offentliggjør landet navn og hvilken forbrytelse(r) den henrettede var blitt dømt for.[2] De dødsdømte kan søke om en ny rettssak selv etter at de er blitt dømt i Høyesteretten, men det betyr ikke at henrettelsen utsettes av den grunn.[2] Fengselsansatte roteres alle tre år ved avdelingene der de dødsdømte holdes innesperret, for at de ikke skal utvikle empati for dem.[3]
Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type galge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.[4]
De innsatte holdes i et av sju fengsler som har fasiliteter til å utføre henrettelser. Rundt halvparten av dødsdømte fanger holdes i Tokyo.[trenger referanse]
Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.[5] Ulike justisministre har hatt svært forskjellig tilnærming til denne oppgaven, noe som resulterer i et varierende antall henrettelser hvert år.
Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med USA og Kina. De siste[når?] 20 årene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008. Den faktiske utbredelsen av dødsstraff i Japan ligner mer på India og Sør-Korea og andre demokratier med lite bruk enn på USA.[4]
Inntil innføringen av lekdommersystemet i 2009 var det totale antallet fanger som hadde fått sin dødsstraff autorisert av Høyesterett stabilt på drøye 100 personer[6][7][8]. Dette er en dobling siden midten av 90-tallet, noe som gjerne forklares med en økning i antallet alvorlige forbrytelser samt strengere straffeutmåling. I september 2012 var antallet steget til 131, og den markante økningen skyldes sannsynligvis lekdommersystemet.[9]
80,8% av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse publisert i januar 2020.[10]
Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85 (Japan har ingen øvre aldersgrense for henrettelser, slik enkelte andre land har), og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.[9]
Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.[11]
Per 26. desember 2018 var det 109 personer i Japan som ventet på å bli henrettet.[12]