Eusebius av Cæsarea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 30. mai 339), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker. Han ble biskop av Cæsarea (Caesarea Maritima) en gang rundt 314. Sammen med Pamfilos av Cæsarea var han en lærd i den bibelske kanon, og er ansett som en særdeles lærd kristen i sin tid.[1] Han skrev Demonstrasjoner på evangeliet, Forberedelser for evangeliet, og Om uoverensstemmelser mellom evangeliene, som var studier av de bibelske tekstene. Som «Kirkehistoriens far», som han har blitt kalt, skrev han Ekklesiastisk historie, en kronologisk redegjørelse av utviklingen til den tidlige kristendom, Om livet til Pamfilos, Krøniken (Chronicon) og Om martyrene.
Eusebius av Cæsarea | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 260/265 Caesarea Maritima | ||
Død | 30. mai 339 Caesarea Maritima | ||
Beskjeftigelse | Historiker, Ekseget, biskop | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Periode | Konstantins Romerriket | ||
Bevegelse | Kristendommen | ||
Debut | Ekklesiastisk historie Krøniken | ||
Notable verk | Church History, Onomasticon (Eusebius), Life of Pamphilus, Collection of ancient martyrs, Chronicon, Praeparatio evangelica | ||