Evald Pauss
From Wikipedia, the free encyclopedia
Evald Pauss (født 12. juli 1866 i Christiania, død 27. april 1890 i Christiania) var en norsk medisinstudent og legevikar som var en av de første ansatte ved det nyetablerte epidemilasarettet på Ullevål, som var starten på Ullevål sykehus. Han er kjent fordi han selv døde av difteri da han under sitt siste studieår arbeidet som legevikar ved epidemilasarettet våren 1890, 23 år gammel. Han ble dermed den første legen ved Ullevål som døde i tjenesten.[1] Han ble begravet på offentlig bekostning med stor deltagelse.[2][3][4][5][6][1][7] Han var den andre personen som mottok en offentlig æresbegravelse i Norge, etter den siste gjenlevende eidsvollsmannen Thomas Konow i 1881; den neste personen var statsminister Johan Sverdrup. Evald Pauss er fortsatt den yngste personen som har mottatt æresbevisningen. Historiker Sofie Rogstad ser den storstilte, offentlige begravelsen av Evald Pauss i sammenheng med konsolideringen av legestanden på slutten av 1800-tallet og ønsket om å synliggjøre legenes samfunnsmessige betydning.[2]
Evald Pauss | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juli 1866 Oslo | ||
Død | 27. apr. 1890 (23 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Turnuslege | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Bernhard Cathrinus Pauss | ||
Mor | Augusta Pauss | ||
Søsken | Nikolai Nissen Paus Augustin Paus George Wegner Paus Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||